Fra Langedrag til London

Forrige helg hadde jeg besøk fra Langedrag.

Det var ikke en gaupe som var på besøk.

Det var heller ikke en ku.

Det var denne jenta.

Heidi!

Men hun hadde heldigvis ikke med seg kua si.

Vi gjorde mange kule ting.

Turistting kan du kalle det om du vil.

Vi prøvde telefonkioskene.

Vi var på jazzfestival med Emilie og Torunn og Maria, som også var på besøk i London!

Vi kjørte tube med Forlands. For Forland jr. var også på besøk!

Vi stakk på shopping, for julekjole må man ha!

Så hilste vi på dronninga, for det må man jo gjøre!

Dette bildet er det siste bildet jeg har av Heidi før hun reiste.

<3 Avskjedsbilde <3

For Heidi reiste hjem til Langedrag.

Denne hesten var kanskje ikke bra nok?

:)

To kule ting på en dag

Dette skjedde forrige torsdag.
For forrige torsdag skjedde det to kule og hippe ting.
Først:

Jeg, Jenny, Torunn og Emilie ble invitert med til studioet til Alex.

Alex er kompisen til Henrik, Henrik er kompisen vår.

Ja, så reiste vi til studio da.
Jenny og Torunn spilte klarinett.
Jeg og Emilie sang.
"Lalalala." Sånn hørtes det ut, helt serr.

Her er jentene i gang med klarinettspilling.

Emilie slapper av mens hun venter på å synge.

Ok, det var den første kule tingen.

Den andre kule tingen var et DJ set med denne fyren.

Jepp, det stemmer. James Blake.

Jeg, Torunn og Emilie reiste sammen med Matt, Alex og Henrik til klubben Plastic People.

Der så vi James Blake flere ganger, for han var cool og hang rundt før han skulle DJe.

Ser ut som et band, ikke sant?





:)

Haust

Ettersom jeg nå har blitt en ganske dreven blogger,

synes jeg det er på tide å poste et innlegg om høst.

Alle bloggere skriver om høst. Også poster de himla fine høstbilder.

Vel, dette er et forsøk på å gjøre det samme.

I dag gikk jeg en tur rundt i nabolaget, og dette var hva jeg så:

Et London kledd i sin fargesprakende høstkjole!

Enjoy!

(Legg merke til at jeg også har redigert bildene - 

dette for å gjøre dem vakrere enn vakrest.)

Benk og blad.

"I handa held eg eit blad. Så lite, så veikt - men likevel så fullt av liv."

Telegraph Hill Park og en fin busk. Det er slike ting som gjør meg glad i hjerterota.

Jeg fant en palme midt oppi all den vakre, gyldne naturen. Den var grønn.

"Han minna meg om sumaren, for akk, når kjem sumaren atter attende?"

Nabolaget mitt.

Denne stolen stod utenfor et hus. "Er den forlatt", tenkte jeg. 

"Har noen glemt den?"

"Hva er dens skjebne?" 

Svarene finnes ikke. Borte for alltid.

Et mysterium.

Ja, det er mange fine hus i nabolaget mitt.

Svært mange av husene har navn. Det synes jeg er litt moro.

Dette huset heter "Breidablik". 

KULT!

:)

Squirrel

Mange av dere vet at jeg ikke er særlig glad i dyr.

Mamma er veldig allergisk mot alt som har pels, og av den grunn hadde jeg aldri et kjæledyr når jeg var liten. Bortsatt fra den gangen jeg hadde gullfisk. Det telles kanskje ikke.

Jeg tror det er grunnen til at jeg ikke liker dem.

Mangel på erfaring, på en måte.

Hunder er nok den type dyr jeg liker aller minst.

Katter er greit.

Ekorn har jeg alltid sett på som litt søte.

På Loring Hall, hvor jeg nå bor, er det masse ekorn.

Spesielt i dette treet, som jeg går forbi når jeg vasker klær.

"Kult", tenker du kanskje.

Vel, ikke alltid.

Her kommer min historie:

For det første er britiske ekorn ganske annerledes fra norske ekorn.

Slik ser et britisk ekorn ut.

Slik ser et norsk ekorn ut.

De norske ekorna er altså mindre, rødere, og etter min mening, mye søtere.

Hvilket synes du er søtest?

For det andre er det engelske ordet for ekorn, altså "squirrel" det vanskeligste ordet jeg vet om.

Jeg får det ikke til, og her kommer mitt første videoblogginnlegg (!) om nettopp dette.

Jeg forsøker altså å si "squirrel", men som dere kanskje ser, er det ikke lett.

Så nå gleder jeg meg til å komme hjem til Norge.

Jeg gleder meg til å se små, søte, røde ekorn der.

Og jeg gleder meg til å faktisk kunne kalle dem ekorn.

:)