The Search for the Blue Door

"The Search for the Blue Door".
Høres kanskje ut som en film.

Men der tar du feil.

Dette har nemlig skjedd i det virkelige liv.

Her er min historie:

Forrige torsdag møtte jeg Tim og Therese i London sentrum.
Vi tok tuben vestover.
Ute ulte vinden, og regnet piska mot vinduene, men til Notting Hill måtte vi.
Vi måtte finne den blå døren.

Ja, da snakker jeg selvfølgelig om denne blå døren.

På dette bildet kan man ikke se den så godt, men det er altså inngangsdøren til Hugh Grant og Rhys Ifans i filmen "Notting Hill".

Derfor lette vi etter døren. Fordi den er famous.

Vi startet i Portobello Road.

Der ser det sånn ut.

Tim fant en blå dør, men han er fargeblind (på ekte).

Etterpå trudde Therese hun hadde funnet den, men det var feil.

Dette er nemlig bare en butikk.

Da vi nesten hadde gitt opp, gikk vi på en café med gratis WiFi. 

Det var jammen flaks,  for da kunne vi google den ekte blå døra.

På caféen jobbet det en ivrig polsk fyr som syntes alle nordmenn var veldig rike.

Jeg ble så distrahert at jeg klarte å bestille baguette med parmaskinke.

Det var passe teit, for jeg hater parmaskinke.

(Ja, Emilie, vi snakker ekte hat.)

Den så sånn ut, og smakte ikke særlig godt. Jeg måtte rett og slett fjerne den.

Parmaskinke kommer for øvrig fra området Parma i Italia.

Det var en digresjon.

Til slutt fant vi heldigvis den blå døra.

Men historien ender ikke her.

Det var nemlig to blå dører der.

Jeg tror også den til høyre er den rette. Therese nektet for det.

Når vi tok bilder kom det en fyr ut av døra til høyre.

Han så rart på oss og sa:

"What's so special about this door?"

Da måtte vi le, hele gjengen.

Og vi var alle enige om at det hadde vært en flott dag!

:)

Oppdatering

Kjære lesere.

Beklager.

Nå har jeg ikke skrevet på svært lang tid, det skal ikke gjenta seg.

For at dere skal få et innblikk i hva som har skjedd den siste uka, har jeg igjen laget en finfin fotomontasje.

På mandag og tirsdag var jeg flink student.

Det så nesten litt sånn ut.

På onsdag spiste jeg middag med denne gjengen.

Vi spiser middag sammen en dag i uka, og gjengen består av Torunn fra Breim, Miriam fra Tyskland, Sebastian fra Canada, Henrik fra Tyskland, Emilie fra Lier, Sunniva fra Harstad (som var på besøk denne uka!) og Jenny fra Sandefjord (som dessverre var syk.)

Etterpå middagen reiste Sunniva, Torunn, Henrik, Miriam og jeg på konsert med dette bandet.

Det heter Bleeding Heart Narrative og er helt ok.

På torsdag møtte jeg først Tim og Therese.

Det skal jeg skrive mer om en anna dag.

Så klipte Emilie håret mitt.

Så stakk Sunniva, Torunn, Emilie og meg på konsert med denne karen.

Flott og fint.

På fredag tok jeg, Emilie og Torunn med oss vår nye amerikanske venn Matt på Halloween party hos George og Ieuan, våre nye britiske venner.

Torunn hadde kledd seg ut som "Bubble wrapped Corpse Bride".

Sånn så det ut.

Emilie hadde kledd seg ut som "Drug Addict Witch with Nice Hair" (tror jeg ihvertfall.)

Jeg kledde meg ut som "Skeleton from Hawaii".

Sånn så det ut.

Det var veldig gøy og vi var hjemme igjen kl. 5.

Her er et bilde av George og Emilie som har bytta hår.

På lørdag reiste Marte, Torunn, Emilie og meg til Camden. Her spiste vi middag med Eivind fra klassa vår i Oslo, og kameraten hans Mats.

Etterpå tok vi en liten tur på pub her i New Cross, sammen med Peter, Matt, Sebastian og Jenny.

Nå er det søndag og jeg har så langt ingen planer. 

Det går helt greit.

:)

Dagens outfight

Det regner stadig her i London.

Ikke like mye som Norge, mer duskete på en måte.

Heldigvis har jeg allværsjakka mi. Pjuh.

Dette er merket.

Anbefales til alle som liker å holde væten ute.

Jakka er egentlig kjøpt til Thea, min søster, tidlig på 2000-tallet.

Vi bytta imidlertid jakker da vi likte hverandres bedre.

(Takk Thea, dette innlegget er dedikert til deg.)

Jeg kan også fortelle at jakka har størrelse XS, men at den passer bra likevel.

Rart, ikke sant?

OK, SÅ HER ER ALTSÅ JEG I DAGENS OUTFIGHT!

Sånn ser det ut fra siden.

Som dere kanskje legger merke til, har jeg en fin og svært praktisk "skjerm" på hetta.

Denne er god å ha når man ønsker å variere antrekket. Være litt crazy liksom.

Da bretter jeg den nemlig opp.

Sånn ser det ut da.

Og fra siden.

Til allværsjakka har jeg også brukt leppestiften

Rimmel London, nr 500 - "Diva Red".

Anbefales!

Fremover blir det nok ikke allværsjakke og Diva Red hver dag, men jeg håper 

likevel at jeg får brukt den litt.

:)

Laundry

Av og til må man vaske klær. Jeg har hittil bare gjort det to ganger i løpet av min tid her i London.

-Æsj, tenker du kanskje. Der tar du feil. 

Det har nemlig gått veldig bra, og jeg tror ikke jeg lukter vondt.

Det er likevel visse forskjeller mellom klesvask i Norge og laundry i England.

Her kommer min historie:

For det første får jeg ikke tak i vaskemiddelet jeg pleier å bruke.

Sånn ser det ut.

Hovedgrunnen til at jeg velger denne er fordi den er parfymefri.

Ettersom jeg ikke får tak i Blenda Sensitive Flytende, som jeg forøvrig anbefaler på det sterkeste, må jeg altså ty til et nytt, ukjent vaskemiddel. Slik ser det ut.

Denne er ikke parfymefri, lukter litt rart, men funker greit.

Den er kjøpt på Sainsburys, som er min favorittmatbutikk her i London.

Mer om Sainsburys en anna gang.

Ok. Vaskerommet vårt, som deles av rundt 600 studenter er helt ok og ser slik ut:

Dette er vaskemaskinene.

Og dette er tørketromlene.

Slik er prisene.

Dette ser kanskje greit ut, men problemet er at samme hvor mange 20p (pence) jeg putter på, blir tøyet mitt aldri helt tørt. Forrige gang putta jeg på ti = 1 time = fortsatt fuktig tøy.

Ettersom jeg ikke har et tørkestativ, måtte jeg nå bruke de små grå. En tørkesnor var den beste løsningen jeg kunne finne, men jeg hadde ikke tau. Det var da det plutselig gikk opp for meg at tanntråd, det kan man bruke på flere måter! Og vips, så hang tøyet mitt og tørka!

Slik så det ut.

Og slik.

:)

Ein haustdag i London

En dag i London kan by på så mangt.

Dette blogginnlegget gir deg et innblikk i gårsdagens mange hendelser.

NYT!

Vel, først spiste jeg frokost med denne gjengen.

Her ser vi altså Hanna, Torunn, Emilie og Michelle. Hanna og Michelle kom med fly helt fra Norge natt til mandag. Det er trivelig med besøk!

Vi gjorde mange fine ting, og her ser du en liste:

1. Vi reiste til Camden Lock, et digert marked, som ser omtrent sånn ut

Jeg kan forresten anbefale Camden på det varmeste. Jeg elsker å shoppe der, og i går kjøpte jeg denne kjolen og disse skoene. Hva synes dere?

2. Etter å ha gått rundt på Camden, reiste jeg og disse finingene til British Museum.

Michelle ville gjerne se avdelingen for asiatisk historie, jeg tror hun kjenner noen der.

Slik ser det ihvertfall ut når to jenter og en Buddha blir foreviget av et kamera.

Sånn kan det også se ut.

Slik ser det ut når bare en Buddha blir foreviget.

3. Etter effektiv titting på Brish Museum reiste vi hjemover til New Cross, og jeg gjorde meg klar for kveldens begivenhet: konsert med Jarle Bernhoft. Her ser dere mannen.

 Konserten var en del av det ene emnet jeg tar, nemlig "London as a Musical Capital". Dette emnet går kort fortalt ut på å se konserter (gratis) med klassen min, for så å skrive en anmeldelse om det. Chill.

Her ser vi en liten Bernhoft i et stort konsertlokale. 

Konserten fant sted i Union Chapel, en gammel kirke som brukes til konserter.

Himla fint sted, bra konsert.

Sånn ser lokalet ut når Jarle ikke er der.

   

4. Når konserten var slutt reiste jeg atter igjen hjem til New Cross, og vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag.

PS!

Dette var et langt innlegg. Jeg kan love at det ikke blir slik hver gang.

Tips til alle lesere

Jeg har skjønt at det er viktig å komme med ulike tips for å få flere lesere,
gjerne av type sminke.

Derfor vil jeg i dette innlegget presentere min nye øyenbrynsfarge (ja, den er permanent) kjøpt på en svært luksuriøs butikk kalt

Sånn ser pakken ut, og jeg anbefaler absolutt dette merket. Jeg ble veldig fornøyd.

Slik ble resultatet:

Hva synes dere?

Første blogginnlegg ever!

Etter massivt press har jeg nå endelig krøpet til korset og skaffet meg en blogg. Dette er for at dere, mine kjære lesere, skal få et innblikk i hvordan mitt liv som engelskmann arter seg.

Ettersom jeg nå allerede har vært her i over tre uker, har jeg laget en flott fotomontasje som viser hva som har skjedd hittil.

Ok, her kommer den:

Mandag 17. september gikk fire flotte, sunne og glade mennesker ombord på et fly som skulle føre dem langt og lengre enn langt.

Gjengen bestod av fire snille jenter fra Norge. Her kan vi se Torunn, Emilie og Marte.

Og dette er meg, Anna.

Vi forlot altså Heimlandet med tungt hjerte, tung bør (Torunn hadde med seg steikepanne i sekken) og et brennende ønske om å få være en del av byen over alle byer:

LONDON.

Etter en uke med god, gammaldags sightseeing, fikk vi endelig tildelt hybler på Loring Hall.
Loring Hall er en gruppe studentboliger som ligger fint plassert på campus.
Vi kunne endelig starte vårt liv som "Visiting Students" ved Goldsmithts University, London.

Goldsmiths er et universitet med 8000 studenter. Universitetet er plassert i bydelen New Cross, som befinner seg ganske så langt sørøst i London.
Dette er hovedgata som går gjennom New Cross.

Her er skrivepulten min.

Som dere kanskje allerede har sett, har jeg ikke bare farta rundt i London. Neida! Forrige søndag satte jeg meg nemlig på en turbuss og dro vestover til fantastiske STONEHENGE.

Det var rett og slett helt fantastisk mange steiner i en sirkel. Fint og bra og himla flott!

Å være ny student innebærer selvfølgelig også fadderuke, studentpub, nye bekjentskap, tur til IKEA for å kjøpe inn alt av bestikk, tallerkener, kopper, kjeler, dyner og puter, turer i nærområdet, lesing av pensum, forelesninger og så mye, mye mer. Jeg vil selvfølgelig utdype dette i senere blogginnlegg, ettersom dette skal være en seriøs og informasjonsrik blogg.

Da tror jeg at jeg sier meg fornøyd med dette aller første blogginnlegget. Men slapp av - flere vil det bli!